Sommerkjolegenser

Endelig har jeg fått tid til å produsere noe. Strikking og blogging har ligget brakk her en stund. Tiden har ikke strukket til. Slik er det noen ganger, hverdagslivet tar for mye tid. Ikke at jeg klager altså. jeg er glad for at jeg har barn, hus, jobb, studier, familie og mann, som tar tid. Ja, jeg er rett og slett lykkelig over at jeg har slike verdifulle ting og mennesker i livet mitt som jeg kan bruke tid på.

Nok om det. Jeg har strikket. Det ble et litt sånn «på-sparket»- prosjekt til Hanna. En lekker liten sak, om jeg skal si det selv.

Oppskriften er fra Pickles.

Jeg har brukt noe garn jeg hadde liggende her, som selvfølgelig egentlig var kjøpt inn til et annet prosjekt som aldri ble ferdig.Garnet er petunia, og jeg tror jeg fikk strikkefastheten til å stemme sånn ganske greit.

Med disse herlige fargene, hva passet vel bedre enn å ta bildene forran syrinen vår?

Jenta er fornøyd 🙂

Mønster: Sommer- kjolegenser

Pinner: 4 og 4,5

Garn: Petunia fra PT.

Lue alá Henri?

En i klassen til Tobbisen ønsket seg en grønn og sort lue. Jeg tok meg den friheten og blandet inn litt turkis også, for å freshe opp litt 🙂

Mønster: Inspirasjon fra her og der

Garn: Falk

Pinner: 4,5

Så da får vi se om han blir fornøyd da !

Almost sweet light sweater

Noen ganger tar ting litt tid. Noen ganger tar ting veldig lang tid. Noen ganger tar ting uendelig lang tid, og da skyldes det gjerne at man har gjort den samme tingen opptil flere ganger etter hverandre. Mitt stakkars Wollmeiseprosjekt har tatt uendelig lang tid, og jeg har strikket den opptil flere ganger. Ikke med vilje, eller fordi jeg syntes det var så gøy, så jeg ville gjøre det flere ganger… Nei, det var liksom noe som alltid ble feil. Først ble det en nesten- ferdig still light. Men da fikk jeg fargeforskjell på ermene, også syntes jeg lommene så ut som noen lange pølsepupper. Og det ville jeg ikke ha. Så da ble hele greia rekkte opp… Så da startet jeg på still light uten lommer… Det ble ikke så veldig bra… Ny runde med opprekk… Så fant jeg ut at sweet vanilla mønsteret ville passe meg bedre. Og det gjorde det! Men det gjorde ikke størrelsen jeg valgte, dessverre… Så da var det ikke annet å gjøre enn å rekke opp igjen (ikke hele heldigvis). Så startet jeg på nytt, men forhåpentligvis riktig størrelse, og klar for å modifisere mønsteret litt. Det ble litt knoting, feiling og opprekk, men til slutt vil jeg si at resultatet ble omtrent slik som planlagt. Navnet er almost sweet light sweater, for den er en salig blanding og klart inspirert av begge disse flotte tunikaene 🙂 Garnet er jeg selvfølgelig fornøyd med, og fargen, fargen er helt herlig. Jeg klarer ikke å fange den riktig på bildene, for det er et fantastisk spill i den. Love it 🙂

Mønster: inspirert av still light og sweet vanilla

Garn: Wollmeise twin og Wollmeise 100 % i fargen Safran

Pinner: 3 på genseren og 2,5 på vrangborder.

Pomatomusisser

Mens vi venter på at solen igjen skal komme frem og varme opp forfrosne mai- kropper, kan vi jo kose oss med en annen sol. Disse Pomatomusene strikker jeg i Wollmeise Twin, i den klingende fargen Sonne. Nå er ikke jeg tipptopp i tysk, jeg hadde mine timer en gang på ungdomsskolen, og var vel strengt tatt mest opptatt av å skyte viskelær og skrive lapper, men litt fikk jeg da med meg. Og så vidt jeg kan skjønne betyr da Sonne nettopp Sol. Sol, sol, sol. Akurat nå er det det vi vil ha, hvertfall jeg. Og siden jeg, dessverre, ikke rår over den som er langt over oss, og som visstnok brenner opp seg selv, kan jeg i hvert fall snart ha med meg sol på beina. Det må da varme godt 🙂

Også måtte bare Tobben ta et bilde av mamman sin og det fiiiine garnet 🙂

Brainless

Jeg har strikket mine første tå- opp sokker. Jeg har startet på slike sokker opptil flere ganger, men har av en eller annen grunn aldri fått fullført de, og garnet er blitt brukt til andre prosjekter. Hvorfor vet jeg ikke, for spesielt vanskelig er det ikke. Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at det er enklere å strikke tå- opp sokker enn vanlige. Noe av grunnen til denne påstanden er at man slipper å ta opp masker ved hælen, noe som kan være litt vanskelig å få pent de første gangene.
Den største utfordringen, synes jeg, ved å strikke tå- opp sokker er å få til en bra avslutningskant. For når man feller av blir kanten mindre elastisk en ved opplegg, og da blir den ratt vekk for stram. Nå finnes det teknikker for å felle av slik at kanten blir elsastisk, men jeg føler det ikke blir like bra.

Nå gjelder jo dette bare akkurat dettet mønsteret, for jeg har jo faktisk ikke stikket andre tå- opp sokker, men jeg må si at jeg synes vrangborden i dette mønsteret er fryktelig upraktisk. Det er pent å se på når man stikker vrang og vridd rett, men spesielt elastisk synes jeg ikke det blir. Så da har man en sokk med et litt trangt skaft uten elastikk…… Ikke lurt.

Jeg har stikket i garnet Wollmeise Twin, i fargen Johannisbeer & Brennessel, og har brukt pinne 2. Jeg har stikket størrelse L som skal passe til 39/40, men har endt opp med sokker som nesten er for trange til Hanna, hun trenger hjelp for å få de på seg. Nå har det seg vel slik at Wollmeise er et garn med lit elastikk i, og når man da i tillegg har en lite elastisk oppskrift blir det fort krøll. Når jeg i tillegg strikker sokkene med minst ½ pinnenummer for lite, ja da går det galt….

Men pene ble de. Jepp

Mønster: Brainless

Garn: Wollmeise twin, 87 gram

Pinner: 2- burde valg  2,5

MariusMariusMarius!

Noen ganger blir man helt målløs. Det skal sies at der er ikke ofte jeg blir det, for jeg har veldig mange ord som skal ut, og gjerne på kort tid. Men mens jeg satt og strikket på kjære, kjære marius, gikk det opp for meg at dette kom til å bli en usedvanlig flott genser. Og med kombinasjonen flott genser og nydelig jente, sier det seg selv at resultatet blir perfekt. Genseren er en miks av to forskjellige design. Jeg startet i utgangspunket på denne Mariusgenseren, men klarsynt som jeg er innså jeg at det ville ta votter og år får den ble ferdig om jeg skulle strikke mønster frem og tilbake. Og siden en skjønne Fru var hjemom en snarvisitt i påsken, hadde det jo passet fint at hun fikk med seg hjem en morsom Marius med i lasset. Løsningen ble at jeg da kombinerte det opprinnelige mønsteret med rundfellingsmariusen. Løsningen ble, om jeg skal si det selv, (og det skal jeg) usedvanlig flott og feminint. Jeg er utrolig fornøyd med hvor godt den hvite kanten nede på bolen og ermene gjorde seg.  I tillegg ble mine tilpassninger da jeg gikk fra det ene mønsteret til det andre veldig bra med tanke på fasong og passform. Når man da tar en så vellykket genser og plasserer det på en slående vakker modell, sier det seg selv at man har funnet svaret. Og når jeg da mottok bildene, så ble jeg, ja faktisk, målløs!

Dere kan jo bedømme selv 🙂

MariusMariusMarius!

Danmark har tydeligvis mer å by på enn» en lille en», de har også Nordens vakreste kvinne bedekket med Marius 🙂

Harde fakta:
Mønster: litt her og der, kan like bedre til mønsterne når Sandesgarn får nettsidene sine i orden.
Garn: Smart
Pinner: 3 og 3,5

Også må jeg nevne at jeg har vært så heldig å fått en Award av Liv Irene. Jeg bukker og nikker og sier tusen takk 🙂

Marius

Long time no see….. Er det ikke det man sier når kjentfolk plutselig er blitt fremmede. Jeg er vel nesten som fremmed å regne her nå, det har liksom gått litt trått i det siste. Ikke har jeg hatt så forferdelig mye tid til overs heller. Og ikke har det skjedd de store begivenhetene, annet en at jeg og frøkna har begge blitt et år eldre.
På strikkefronten har det ruslet og gått, og jeg har mekket et pannebånd til en som skal delta på NM i poker i Riga. Om det er noen som er pokergira, eller har menn som er det, og har store planer om å følge med på dette via nettet, og det plutselig, mot alle odds dukker opp en kar i finalen med et hjemme snekra pannebånd, ja da er det mitt 🙂
Bilde? Eh…… Det har jeg selvfølgelig glemt å  ta…..

Ellers driver jeg å mekker en Mariusgenser til en vakker ung dame. Siden hun delvis er blitt dansk, og er gift med en Marius, skal denne genseren heretter bare kalles Mariusmarusmarusgenser… 🙂
Mitt store mål er få den ferdig mekket til påske slik at hun kan svinge seg ned over bakkene i alpinanlegget, i en nydelig Lenemekket genser 🙂

Ha en strålende vårdag 😀

Sokk på sokk

Det er litt rart med sokkestrikking. Har man først begynt blir man liksom litt avhengig. Jeg kan ha bortimot ti prosjekter på pinnene om gangen, men om ingen av dem er sokker, er jeg bare nødt til å starte på et til. Det er bare slik at jeg må ha et sokkepar på pinnene, eller under planleggingsfasen, alltid. Disse er kjappe og enkle, samtidig som de gir en god passform.

Mønster: Egenkomponert mix av diverse sokkemønster

Garn: Wollmeise Sockenwolle 80/20 Twin i fargen Amazonas

Pinner: 2,5

Gull og Sølv :)

Norges to første medaljer er i lomma og vi feirer med actionbilder av Gullgutten og Gullmannen i Sølvgenseren 🙂

Til informasjon, gutten er nå snudd tilbake til riktig vei 🙂

Heia Norge!

Klar til VM

Samme dag som VM starter er genseren til Mannen ferdig. Å strikke en herre genser på 3 uker, er egentlig ikke et problem. Men når man blir liggende med influensa i over en uke, uten å få strikket en eneste maske, blir det straks litt verre. Plutselig nærmet avreise dagen seg med stormskritt, og jeg var på langt nær ferdig. Genseren var ferdig strikket på mandag, men alt av montering stod igjen. Mandag kom mammaen min (min alltid reddende engel) på besøk for å hjelpe meg med skrekkens kapittel. Oppklippingen! OMG, det er skummelt det! Jeg har aldri strikket noe som skal klippes opp før, jeg har med viten og vilje unngått det, for det virker så skummelt å klippe opp i noe man har strikket. Men mammaen min har gjort med mange ganger før, så da fikk jeg en hjelpende hånd. Eller retter sagt så gjorde hun det, mens jeg så på med hjertet i halsen….

Først sydde vi rundt stedende der vi skulle klippe opp med symaskin, slik at det ikke skal rakne opp. Deretter klipper man opp til ermene og halskanten.

Da var alle hullene lagd, og da stod det igjen å sy i ermene, strikke halsen, sy i glidelås (enda en ting jeg ikke kan) og sy opp kantene nede på bolen og ermene. Let`s face it, jeg hadde ikke nok tid. Så hva gjør en snill kone da? Jo jeg tar meg en dag fri fra jobb, for å gjøre ferdig mannens genser. Snill? Jepp 🙂

Og nå er den nesten helt fiks ferdig, men absolutt klar til bruk i morgen. Broderingen av maskestingene står igjen, og de får jeg ta en dag senere!

Så får vi håpe at Mannen og genseren bringer lykke slik at det blir GULL i morgen 🙂

Tusen takk til alle dere som har heiet på meg, nå vet jeg hvordan Petter Northug JR har det etter målgang 🙂

HEIA NORGE!

VM- start

Noen er heldigere en andre. Slik er det bare, det er et faktum, og det er bare å innse det. Her i familien er det Mannen som er den heldige. Ikke nok med at han har fått lov til å tilbringe resten av livet sitt sammen med meg (hihi), han har også fått billetter til VM i Holmenkollen. I den anledning har Mannen da endelig klart å bestemme seg for hvilken hjemmestrikket genser han helst vil ha. Du skjønner, dette med hjemmestrikket genser til Mannen har vært et stadig tilbakevendende tema, da han i løpet av de tolv årene vi har vært sammen, ikke har klart å bestemme seg for hva slags genser han har lyst på. Til nå. For når han fikk se VM- genseren, og da i tillegg fikk billetter, ja da var valget enkelt.

Garnet ble kjøpt inn den 18. januar, og det første ermet kom så smått på pinnen den 19. januar. Genseren skal være ferdig montert og klar til bruk den 23. februar.  Går dette bra tro? Furten som jeg er over at jeg ikke har fått billetter, eller er blitt invitert med, fører til at jeg så smått får lyst til å sabotere hele genseren.  Men på en annen side er jeg jo glad for at Mannen vil ha genser strikket av sin kjære da 🙂

Status pr 6. februar: Armene er ferdig strikket. På selve bolen er jeg kommet ca halveis på mønsteret på brystet.
Da gjennstår: Ferdigstrikking, brodering av maskesting på bolen og på ermene, trådfesting og montering. Antall dager til disposisjon er 17. I løpet av disse 17 dagene skal jeg i tillegg til min 100 % stilling, avholde 3-4 håndballtreninger i uka, trene selv, vaske hus, lage middag, vaske klær, følge barn til og fra ting, gå på møter osv.  Jeg heier på meg selv, og håper jeg klarer det……’

Og still light tunikaen min ligger nå fortsatt til lagring…… Kanskje fargene jevner seg ut med tiden?

Ha en strålende søndag, og en flott uke 🙂

Starten på Still Light

Ja, jeg er svak, og lettpåvirkelig. Men etter å ha sett så mange flotte eksemplarer av still light tunikaen klarte jeg ikke la være å la meg påvirke lengre. Jeg falt rett og slett for fristelsen.  Jeg hadde lenge gått og strikket denne i hode (er det forresten flere som gjør det?  Er det unormalt?) og fantasert og grublet over garn og farge. Tilslutt falt valget på wollmeise i fargen Safran. Jeg hadde to hesper Twin og en hespe 100 %.  Så på nyttårsaften, innimellom pinnekjøttkoking, potetskrelling og kålrotstapping ble hespene nøstet opp og maskene lagt opp.

Starten er lett og morsom. Det er veldig morsomt å starte på et strikketøy med såpass få masker. (Det er få masker fordi man starter oppe i halsen) Det vokser raskt og man blir veldig motivert. Men så blir jo maskene bare flere og flere… Og det tar lengre og lengre tid å få ferdig en omgang, i uendelig med glattstrikk. Man kan kanskje tro at man kan krepere av kjedsomhet, men jeg synes egentlig det var helt greit.

Jeg er redd for å ha for lite garn, så jeg er nødt til å strikke kjempefort for og ikke gå tom for garn. (Akkurat som det hjelper…) Jeg har delt inn til lommer, og fortsatt i glattstrikk et stykke etter det.Jeg har også strikket en arm, da jeg fant ut at det var dumt å strikke ferdig selve tunikaen, og jeg ikke hadde nok garn til ermene. Men det var da jeg hadde begynt på ermet, at jeg oppdaget det ”grusomme” og jeg fikk et akutt anfall av leia!

Ser du forskjellen i garnene, både fargeforskjellen og garntypen? Du ser det opp på skulderen ved starten av ermet. Jeg har tydeligvis røret noe kraftig da jeg merket nøstene. Man kan jo si at jobben jeg har gjort med å bytte om på garnet er meget bortkastet. Det vil si at jeg har sittet og strikket annenhver omgang med samme garn i samme innfargning, og begge de to nøstene som nå er igjen er like, og det vil da si ulike fra resten av tunikaen… Man kan rett og slett bli gal og grinete av mindre! Kan jeg skylde på pinnekjøttrus?

Jeg har lagt denne på lagring noen dager nå, og fundert fælt på hva jeg skal gjøre. Skal jeg rekke opp alt? Begynne helt på nytt? Eller bare forstette med godt mot, å satse på at det går greit etter en vask? Hmmmmm…

Helårsjakke

For en tid tilbake strikket jeg nøstebarns helårsjakke til Tobben. Han har til tider bodd i denne jakken, tydelig lagt sin elsk på den altså. Om det skyldes selve jakken, eller det faktum at flere av jentene i klassen hans synes den er fin, vites ikke, men liker den gjør han. Og da blir jo selvfølgelig storesøster litt misunnelig. Det faktum at 75 % av det jeg strikke er til henne telles da ikke med…. Mor måtte frem med garn og strikkepinner og kjøre i gang med jakke til frøkenen også. Og på fjorårets nest siste dag, ble knappene kjøpt og sydd i, og var klar til bruk 🙂

Hun er svært fornøyd, og jeg må si meg enig i det 🙂 Jakken ble fin, og det er en flott og enkel oppskrift. Garnet til nøstebarn er også helt herlig, det er godt og varmt, men ikke klumpete og tykt. Det blir også godt og bløtt etter en liten vask.

Knappene har frøkenen selv bestemt….

Svært fornøyd 🙂
Jakken til Tobben synger dessverre på siste verset, den er blitt for kort på armen, og kryper litt vel langt opp på ryggen. Jeg har lenge mast på gutten at om han vil ha ny strikkejakke må han få ut fingeren og bestemme seg for hva slags jakke han vil ha. Mor selv hadde selvfølgelig mange gode og morsomme, sett fra en strikkers perspektiv, forslag, men gutten nektet. Nå har han endelig bestemt seg. Hva han vil ha? Helt lik den han har, både i farger og form. Noe så kjedelig! Jeg liker ikke spesielt godt og strikke det samme igjen og igjen…. Men har nå overtalt han til å bytte farger, så får vi se…. 🙂
Harde fakta:

Mønster: Helårsjakke fra nøstebarn

Garn:  2 tråds Merino lammeull fra nøstebarn

Pinner: 2,5 og 3

2010

Jeg synes ikke det er lenge siden vi lurte på om hva vi skulle si av tjueti eller totusenogti. Og nå er det året over. Det er ikke mer igjen av det. Det eneste som er igjen av året som har gått er minner. Man har gode minner, kjedlige minner, vonde minner og triste minner. Personlig må jeg si at jeg i hovedsak har gode minner, og at de triste og vonde minnene ofte får noe godt over seg, i form av vennskap og kjærlighet. Jeg håper dere lesere også sitter igjen med gode minner som hovedvekt etter året som har gått.

Når man bikker et nytt år er det mye man skulle vært igjennom, og mye som skal gjøres. Man skal blant annet sette seg nyttårsforsetter, prøve å finne forbedringspunkter i året som har gått, og da ta en avgjørelse om å endre noe ved dette. Jeg personlig har ca 654235875412 ting jeg kunne satt på forsettlista, men velger å ignorere ubetydelige feil og mangler. Jeg setter med to forsetter i år, hverken mer eller mindre:

1. Jeg skal bli flinkere til å blogge, og da også ta bilde av det jeg strikker. Jeg vil tro at jeg i år har tatt bilde av ca 1/3 av det jeg faktisk har strikket. Jeg vil jo gjerne dokumentere det jeg lager, og jeg liker godt å blogge, jeg har bare ikke vært flink nok til å ta meg tid til det. Og da kommer vi inn på mål

2. Jeg skal bli flinkere til å ta hensyn til det jeg vil/mener/ønsker og tror. Jeg skal prioritere å ta meg bedre tid til strikking, blogging og å ta bilde av det jeg har lagd. Jeg skal slutte å gjøre jobben til andre, bare fordi de vet jeg kommer og gjøre den til slutt. Jeg skal rett og slett prioritere meg selv, ja etter ungene da. Og mannen. Og håndballen. Og mamma og pappa. Og ……..

Da kommer en svært så stusselig kavalkade av strikkeåret 2010. Satser på at det blir bedre til neste år:)

Tusen takk for et flott år, jeg gleder med allerede til neste 🙂

Ps.  Jeg har still light tunikaen på pinnen, i Wollmeise Safran. Viser dere snart 🙂

Julefred

Da har julefreden senket seg over huset. Vi ser på askepott, og mor selv koser seg med litt strikkesaker før juleribbeangsten slår til. Du vet, den man får som fersk ribbesteker når man vet at hele familiens juleribbelykke hviler på dine skuldre.
Jeg skal også prøve å tå på meg et juleløfte, for om man lover noe i julen må man vel holde det! Jeg lover at jeg skal bli flinkere til å blogge oftere. Nå har det vært stille her en stund. Mye er vel fordi jeg ikke har ferdigstilt noe spesielt, men jeg kan da vise at vi lever og ånder 🙂
Da gjennstår det bare å si en riktig god jul til alle mine kjære bloggvenner 🙂

Grønt er skjønt :)

Jeg synes at grønt er skjønt. Men når jeg tar en kikk i klesskapet mitt er det stort sett bare sort og hvitt det går i. Derfor bestemte jeg meg for å sette litt farge på hverdagen. Og da falt valget på en jakke. Jakker er jo praktiske, spesielt i litt farger, og spesielt når man har mange gensere i sort og hvitt. En praktiker viser det seg altså at jeg er 🙂

Jakken er strikket etter et mønster fra Dale, som heter konfekt 196. Det heftet er egentlig veldig kjekt, med flere fine oppskrifter, (og noen fæle!) som lett kan varieres. Denne jakken har jeg siklet på ganske lenge, og startet på den for et par år siden, men da i sort. Resultatet ble ikke som ønsket, og prosjektet ble kjapt avsluttet og garnet ligger nå til lagring… Men så kom det plutselig til meg en dag, grønt er skjønt, du MÅ jo ha en grønn jakke! Jeg ilte til garnpusheren, og der lå fargen ”min.” Ja, og slik ble det bare. Jakken er utrolig lettstrikket, og det går veldig kjapt. Jeg tror nok at det blir en til av dette slaget, men da i lengre variant, og helst i lilla 🙂

Når sant skal sies, og jeg skal være helt ærlig, og det skal man jo, så er jeg svært godt fornøyd. Jakken har, på bare et øyeblikk, blitt mitt yndlingsplagg. Den er fresh, varm, god og stilig. Jeg blir glad av fargen 🙂 Joy 🙂

Grønne fakta:

Mønster: 19601 fra Dale Konfelt nr 196

Garn: Falk fra Dalegarn

Pinner: 3,5 og 4

Ha en flott helg og farsdag 🙂

Wendyjakke

Har jeg nevnt det? At den er ferdig? Full jubel, hæla i taket og tenna i tapetet! Om den passer, gjenstår å se. Jeg er temmelig nervøs og skremt for prøvingen. Jeg kommer til å bli ustyrtlig lei meg om den ikke passer. Det er litt å gå på, men jeg har ikke villet blokket den for mye for det hadde vært veldig dumt om den ble for stor. Actionbilder kommer etter prøving, om den passer!!!

Da ønsker jeg deg en riktig god lørdag 🙂

Hannalue

Da har frøkna også fått seg lue til høsten. Jenta har selv vært med på å bestemme farger, og etter litt rettledning fra mor om hvilke nøster som kunne brukes, falt valget på oransje og turkis. Jeg personlig liker denne miksen svært godt, den er fresh og kul, og passer godt til lille frøken Hansen.

Garnet er igjen Wollmeise. jeg liker garnet godt, det er varmt, men ikke for varmt, det er bløtt, og det er godt og strikke med. Fargene er til å dåne av, jeg kan faktsik ta meg i å bare sitte å stirre på det fantastiske fargespillet som er i noen av nøstene. Fargene jeg har valgt heter Clementine og Spina di Pesce.

Harde fakta:

Mønster: Garnstudio

Garn: Wollmeise i fargene Clementine og Spina di Pesce, totalt forbruk: 55 gr ( ca 20 av C og 35 av S)

Pinner: 2,5 til vrangbord og 3 på luen.

Da vil jeg takke for besøket og ønske deg og dine en god søndag. Og hvis du bor noen meter over havet, husk å få på vintersko på bilen din, det kan fort være glatt 🙂

Høstfri

Vi har kostet på oss noen dager fri i høstferien. Fleste av disse dagene har vi tilbrakt i shoppingens navn, da det både var sko, jakker og vaskeromsinnredning som stod på listen. Men noe tid til kos har vi hatt. Noen kalde, grå men koselige og kjeksfylte timer slo vi i hel i Frogner- parken.

Oi, den monolitten var jammen høy!

Frøken snurp 🙂

Sukkerklumpene

Ganske fantastisk…

En flott dag 🙂

Nå, tilbake til pinnene! Så kommer det snart bilde av litt strikk og 😉

Kul lue til kul dude

Da var den ferdig. Tobbisgutten har fått Tobbislue. Han er fornøyd og  jeg er fornøyd. Stort bedre kan det vel ikke bli?

Mønster: Glattstrikket lue fra Garnstudio

Garn: Wollmeise i fargen  Pinie

Pinner: 2,5 og 3

Lillestore gutten vår 🙂

Ha en strålende helg 🙂