Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Still Light’ Category

Noen ganger tar ting litt tid. Noen ganger tar ting veldig lang tid. Noen ganger tar ting uendelig lang tid, og da skyldes det gjerne at man har gjort den samme tingen opptil flere ganger etter hverandre. Mitt stakkars Wollmeiseprosjekt har tatt uendelig lang tid, og jeg har strikket den opptil flere ganger. Ikke med vilje, eller fordi jeg syntes det var så gøy, så jeg ville gjøre det flere ganger… Nei, det var liksom noe som alltid ble feil. Først ble det en nesten- ferdig still light. Men da fikk jeg fargeforskjell på ermene, også syntes jeg lommene så ut som noen lange pølsepupper. Og det ville jeg ikke ha. Så da ble hele greia rekkte opp… Så da startet jeg på still light uten lommer… Det ble ikke så veldig bra… Ny runde med opprekk… Så fant jeg ut at sweet vanilla mønsteret ville passe meg bedre. Og det gjorde det! Men det gjorde ikke størrelsen jeg valgte, dessverre… Så da var det ikke annet å gjøre enn å rekke opp igjen (ikke hele heldigvis). Så startet jeg på nytt, men forhåpentligvis riktig størrelse, og klar for å modifisere mønsteret litt. Det ble litt knoting, feiling og opprekk, men til slutt vil jeg si at resultatet ble omtrent slik som planlagt. Navnet er almost sweet light sweater, for den er en salig blanding og klart inspirert av begge disse flotte tunikaene 🙂 Garnet er jeg selvfølgelig fornøyd med, og fargen, fargen er helt herlig. Jeg klarer ikke å fange den riktig på bildene, for det er et fantastisk spill i den. Love it 🙂

Mønster: inspirert av still light og sweet vanilla

Garn: Wollmeise twin og Wollmeise 100 % i fargen Safran

Pinner: 3 på genseren og 2,5 på vrangborder.

Read Full Post »

Ja, jeg er svak, og lettpåvirkelig. Men etter å ha sett så mange flotte eksemplarer av still light tunikaen klarte jeg ikke la være å la meg påvirke lengre. Jeg falt rett og slett for fristelsen.  Jeg hadde lenge gått og strikket denne i hode (er det forresten flere som gjør det?  Er det unormalt?) og fantasert og grublet over garn og farge. Tilslutt falt valget på wollmeise i fargen Safran. Jeg hadde to hesper Twin og en hespe 100 %.  Så på nyttårsaften, innimellom pinnekjøttkoking, potetskrelling og kålrotstapping ble hespene nøstet opp og maskene lagt opp.

Starten er lett og morsom. Det er veldig morsomt å starte på et strikketøy med såpass få masker. (Det er få masker fordi man starter oppe i halsen) Det vokser raskt og man blir veldig motivert. Men så blir jo maskene bare flere og flere… Og det tar lengre og lengre tid å få ferdig en omgang, i uendelig med glattstrikk. Man kan kanskje tro at man kan krepere av kjedsomhet, men jeg synes egentlig det var helt greit.

Jeg er redd for å ha for lite garn, så jeg er nødt til å strikke kjempefort for og ikke gå tom for garn. (Akkurat som det hjelper…) Jeg har delt inn til lommer, og fortsatt i glattstrikk et stykke etter det.Jeg har også strikket en arm, da jeg fant ut at det var dumt å strikke ferdig selve tunikaen, og jeg ikke hadde nok garn til ermene. Men det var da jeg hadde begynt på ermet, at jeg oppdaget det ”grusomme” og jeg fikk et akutt anfall av leia!

Ser du forskjellen i garnene, både fargeforskjellen og garntypen? Du ser det opp på skulderen ved starten av ermet. Jeg har tydeligvis røret noe kraftig da jeg merket nøstene. Man kan jo si at jobben jeg har gjort med å bytte om på garnet er meget bortkastet. Det vil si at jeg har sittet og strikket annenhver omgang med samme garn i samme innfargning, og begge de to nøstene som nå er igjen er like, og det vil da si ulike fra resten av tunikaen… Man kan rett og slett bli gal og grinete av mindre! Kan jeg skylde på pinnekjøttrus?

Jeg har lagt denne på lagring noen dager nå, og fundert fælt på hva jeg skal gjøre. Skal jeg rekke opp alt? Begynne helt på nytt? Eller bare forstette med godt mot, å satse på at det går greit etter en vask? Hmmmmm…

Read Full Post »