Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Hverdagsliv’ Category

17. Mai 2010

Da var enda en 17- mai over. Det er utrolig så fort tiden går, jeg synes ikke det var lenge siden jeg sist sto og strøk flagg og skjorter, og nå var dagen her jammen meg igjen. En flott dag ble det, is- inntaket ble stort og ungene storkoste seg på skoleplassen, der det var forskjellig aktiviteter. Tobben sto vel nesten hele dagen foran pilkastingen, det var en helt klar favoritt, i tillegg til naturstien, som han hadde vært med og lagd noen av spørsmålene til 🙂

En flott dag 🙂

Hvordan det går med strikkingen? Tja, hva skal man si…. Jeg har strikket den samme stømpen tre ganger, enda er så blir den alt for liten…. Da kom leia ganske for! jeg strikker også på ei jakke for mammaen til ei venninne av meg, men det er litt kjedelig, og har ingen hastverk, så den ligger da der. I tillegg så kjenner jeg at den store lysten ikke er tilstede om dagen. Og når den er der, har jeg ikke tid.

Litt motivasjon fikk jeg her en dagen, da jeg traff en aldeles nydelig guttebaby. Han traff meg midt i hjertet, og jeg falt rett og slett pladask for denne utrolig skjønningen 🙂 Det blir nok litt småttisstrikk fremmover 🙂

Ha en fantastisk helg 🙂

Read Full Post »

10 år

Det er skremmende hvor fort tiden går. Tenk nå er jenta mi 10 år! 10 år altså! Og det som nesten er det rareste er jo at mammaen hennes fortsatt er 24 år….. 😉 10 år….. Det er lenge. Det vil jo da si at jeg har hatt barn lenge, men enda er jeg ikke utlært, stadig ender jeg opp i situasjoner som er vanskelige, der jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, redd for å gjøre feil. Og nå melder det seg nye valg, vanskelige valg; skal jeg holde igjen, eller gi litt slipp? Skal hun få lov, er hun stor nok, ansvarlig nok, klarer hun dette? Uff, skulle gjerne ønske at hun var en liten baby som lå trygt i vogna igjen. Men samtidig er det ganske morsomt å få  så stor jente også. Det er morsomt å høre hennes inntrykk av verden og forskjellige situasjoner, hvor bekymringsløs hun er, og hvor gode tanker hun har om andre mennesker. Samtidig er det veldig gøy å se den hun er i ferd med å bli, og jeg må si meg fornøyd så langt, både med genene og den delen jeg har vært med å forme, i form av oppdragelsen. Hun er en aldeles nydelig jente, både i kropp og sjel, og jeg er utrolig stolt over å si at ja, det er jeg som er mammaen hennes 🙂

Gratulerer med dagen supersnuppa  🙂

Read Full Post »

Snøengler

Ja, mer er det vel ikke å si om den saken. De erto engler, riktig nok med sorte vinger innimellom, men engler er de. Snille, søte og flinke englebarn. Her er en liten smakebit av årets julekortbildeseanse 🙂

Vakre barn!

Ja, også har jeg årets kuleste lue (håper jeg) på pinnene. Oppdatering kommer snart 🙂

Read Full Post »

Epler og sånn

Eplet faller ikke langt fra stammen….

som mor…..

så datter……

i full konsentrasjon.

 

Det er kjempe gøy 🙂

Read Full Post »

Lykke #1

Lykke er å ha sommerferie, late dager og nydelig vær. Lykke er å ha tid til å bare være søsken. Lykke er å knekke lesekoden. Lykke er å oppdage lesegleden.

 Lykke er:

 

Lykke er å ha en storesøster som leser i samme tempo som lillebror, bare for å være snill, slik at han ikke blir hengende etter.

Lykke er å ha nye Donald- pocketer liggende på vent.

Lykke er å ha sommerferie!

Jeg er lykkelig 🙂

Read Full Post »

Jeg vet om ei lita jente, som om ikke så altfor lenge fyller ett år. Det er helt utrolig hvor fort tiden flyr, og det at mitt sukkersøte tantebarn fyller sitt første år snart, gjør at jeg  forstår at tiden faktisk går, selv om jeg ikke merker noe til det, og kan, i teorien, forstå hvor de små linjene rundt øynene mine kommer fra…. Og da, når mitt supersøte lille tantebarn faktisk fyller sitt første år, må man jo, som tante, produsere noe. Jeg sier ikke hva det er, hva det skal bli, eller hvordan det skal brukes, for noen kan jo svinge seg innom her og da vil jo alt bli røpt. Og da tenker jeg ikke på mitt nydelige tantebarn, for selv om hun nok er særs intelligent, ja omtrent på nivå med mine egne barn, så tror jeg ikke hun kan lese ennå, realist som jeg er. 🙂

Så her kommer starten. Jeg kan si så mye som at det er strikket, og at det er av ull. Nå tenker jeg at dere ble overrasket nå!

Da håper jeg på godt vær fremmover, og at alle som skal på grillfester og avslutninger får en koselig kveld 🙂 Selv var vi på avslutning med Tobben i går, og klassen hadde lagd underholdning til oss. Det var både dans og sang, og selv om elevene (de er jo førsteklassinger) var utrolig sjarmerende, så må jeg jo si at hadde det ikke vært for Læreren (med stor L, ja hun fortjener egentlig krone på hodet også!) så hadde det bare vært sjarmerende. Men det var jo helt fantastisk flott! Jeg ble altså så imponert og rørt, de var så flinke, jeg hadde aldri trodd at førsteklassinger skulle klare å dra i havn noe slikt, men også over at Hun, som Lærer, vil ofre så mye for å gi oss foreldre den store gleden. For det kan da ikke bare være lett og få nitten førsteklassinger til å danse likt, eller stå fint og synge, eller ikke minst, at de i det hele tatt lærer seg tekst OG melodi! Kjære Lærer, jeg tar av meg hatten til Tobben i stum beundring 🙂 🙂 Tusen takk 🙂

Bilder? Hm, dessverre, kameraet lå igjen hjemme 😦

 

Tusen takk for besøket, og velkommen igjen 🙂

Read Full Post »

17. Mai

Da var 17. Mai over for i år også. Vi har hatt en strålende dag. Været var flott, hvertfall når man sammneligner med i fjor, da det faktisk snødde! Dagen startet med barnetog, og det var veldig stas for Tobben, siden det var hans først år i toget som skolegutt. Jeg var også veldig spent om han kom til å orke og gå hele veien i toget, siden han i år skulle gå mye lengre en årene før. Men det var, som vanlig, ingen grunn til bekymring, da han klarte seg helt utmerket.

Toget svingte innom kirken, før det går videre til skoleplassen. Der var det taler, og diverse unnderholdning. Og is 🙂

Venter på is

Etter vi hadde vært på skoleplassen tuslet vi ned til sentrum, der vi fant plass til is nummer to, og litt bildetagning.

Kosebarn

Stramsen kar

Vakre jenta vår

Deretter reiste vi ut og kjøpte oss middag, i tradisjons tro, på det samme stedet vi har vært i sikkert 15 år, sammen med besteforledre og onkel. Det er en utrolig koselig tradisjon, og bestefar er en snill mann og spandere middag på hele hurven. Tusen takk for et deilig og koselig måltid- igjen 🙂

Da middag, dessert og is nummer tre var fortært, var vi igjen i sentrum for å se på tog nummer to. Og da ble det jammen meg en is til, nummer fire.

Så var vi alle vel fornøyde og reiste hjem. Det var godt og komme hjem og få av seg finstasen, og jumpe ned på sofaen. Resten av kvelden koste vi oss alle med det vi liker best, og jammen ble det ikke plass til is nummer fem. 🙂

Hanna koser seg med film og Pappa med sport

Legotid

Da håper jeg alle har hatt en strålende dag

🙂

Read Full Post »

Det finnes mange ting i denne verden man kan være redd for. Krig er vel kanskje den største frykten for oss alle, og dessverre er det veldig mange, både små og store, som opplever dette hver dag, i flere år i strekk. Nå skal ikke dette være ett innlegg om internasjonal politikk og fredsbevarende tiltak, det er rett og slett bare ett tankespinn fra meg.

Nå har jeg bikket de herlige tretti, og ser klart og tydelig at hele systemet er i forandring. Ikke det at det kom den dagen jeg bikket tredve, men jeg har sett det det siste halve året. Begynnende rynker rundt øynene, ett grått hår, så ett til, en kilo på som ikke går av Og slik kan jeg fortsette, og det er egentlig helt greit, det er slik det skal være. Jeg har bært frem og født to barn, og jeg er i trettiårene, selvfølgelig skal jeg ha appelsinhud, strekkmerker, gråe hår, rynker, fettpølser rundt mage og brede hofter. Det som jeg synes er aller mest frustrerende er den store bekymringsrynken min som alltid sitter i pannen. Noen kaller det også for morske- rynke, men jeg er sjeldent morsk, men bekymret, ja det er jeg! Og når man begynner å tenke på å være bekymret, ja da kan det nesten gå i stå! Og hovedbekymringen er jo selvfølgelig barna. Alt jeg gjør, alt vi Mammaer gjør, gjør vi for våre barn, og da også å bekymre oss, derfor får vi den forferdelige pannen. Jeg lurer rett og slett på om jeg skal klippe meg lugg  jeg!

Hva som bekymrer meg mest? Tja, det er litt vanskelig å si egentlig. Det er veldig forskjellig, fra situasjon til situsjon og fra dag til dag. Og, for å være helt ærlig, så er det vel ikke all bekymring som er like reell, men den er nå engang der…. 

Og når man har en liten hjertegutt, så får man jammen meg noen ekstra bekymringer i tillegg. Og disse er jo reelle, og det er vel egentlig ingen som kan trøste, eller gjøre noe som helst med disse bekymringene, da det er den største, lammende frykten som eksisterer, nemlig det at det skal skje noe med sitt eget barn. Men om man setter dette til side, er det jammen meg mange andre bekymringer som følger med slike små hjertebarn. Eller, det er jo ikke bare hjertebarn, det er egentlig alle barn som avviker littegrann fra det som er forventet av barn i samme alder. Og det er dette som er så vanskelig synes jeg, dette avviket….  Nå er jo Mai her, og den 17. er jo en stor dag. Men akkurat nå går jeg bare å bekymrer meg for at Tobben ikke skal orke å gå i toget. Det er jo ingen problem om han ikke orker det, men det er altså dette jeg nå har rynkete panne for. Synes jeg ser han for meg, blå som flagget rundt leppene, med svetten rennende ned i øyne, flagget på halv tolv, og tunga nede på tredje knappehull, mens han peser «Syttende mai er vi så glad i» på både inn og ut pust…… Men, som vanlig går det helt sikkert helt smertefritt 🙂

Ja, også har Hanna kjøpt seg rullesko da……

Er det noen andre som har det slik som jeg, eller er det bare jeg som overnevrotisk med sterk psykoperolose???

Men ellers så har jeg det veldig bra da 🙂

Read Full Post »

Bursdagsbarn :)

Da er enda et år gått. Det er utrolig hvor fort tiden flyr, spesielt når man har barn. Man tenker ikke så mye på at man selv blir eldre, eller det vil si JEG tenker ikke så mye på at jeg blir eldre, jeg er liksom fortsatt 25. Men når Snuppa i huset plutselig fyller ni år, skjønner man at tiden løper fra en. Ni år…. Til neste år blir hun ti. Det er bare  fire år til hun er tenåring, og bare ni år til hun kan ta lappen. Det er skummelt, jeg kan ikke skjønne hvor disse ni årene er blitt av. Vi har jo hatt ni strålende år med denne Snuppa, og mye rart har hun sagt og gjort oppigjennom. Hun er en solstråle og gledesspreder, og er stort sett alltid blid, høflig og snill mot andre. Hun har vært høyt og lavt fra hun ble født, veldig aktiv, energisk  ivrig og uredd, noe som har vist seg hos diverse legebesøk. Det første skjedde 1. juledag 2006 da hun prøvde de nye julegaveskøytene, datt og brakk armen. Neste var rett før påske 2007. Vi var i slalombakken og koste oss stort, helt til Snuppa valgte å kjøre rett i et tre og knakk beinet. Etter dette klarte hun seg uten stor uhell helt frem til oktober samme år, da hun satte fast hånda i bildøra, som førte til brudd igjen, heldigvis bare i en finger denne gangen…. Nå har det igjen vært en rolig perioden, men for noen uker siden var hun med på skilek på skolen, gutta hoppet på ski, da måtte jo hun også. Det ble selvfølgelig et fall, og skia traff nesen, og dette førte da til en knekt nese…. Dette tok det jo da litt tid før vi oppfattet, jeg flyr jo ikke til legen med hver minste lille ting, de tror vel snart jeg påfører henne disse brudden selv. Men når kulen og blåflekken ikke gikk bort, måtte vi ta en sjekk. Da var brudde grodd! Hi hi!  Så får vi se hva det neste blir 😉

Men det skal sies at vi merker godt at hun begynner å bli stor jente! Og ei flott og fin, snill og god stor jente er hun 🙂

Read Full Post »

Passe på

Det er barnetv- tid.

Propp og Berta kan være ganske skummel, spesielt om man er lillebror.

 

Da er det veldig godt å ha en storesøster man kan krype inntil.

 

Helt inntil…..

Read Full Post »

Håndballjente!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag 😉

Read Full Post »

Galileo Mittens

Jeg har begynt på Galileo Mittens. Har sett på disse lenge og nå er jeg endelig i gang

Jeg strikker i Finull. Dette er et veldig morsomt strikketøy, og siden jeg fortiden har en arm/skulder/nakke som ikke virker helt 100 %, er det fint med et strikketøy som ikke er «tungt» å strikke 🙂

Også har vi kjøpt oss nye stoler til spisestuen.

Ble det ikke fint??? Jeg er så knallfornøyd, og de er så gode å sitte på 🙂 Så tusen takk for den fine julegaven mammaene og pappaene våre!

Så håper jeg alle som er innom får en strålende helg 🙂

Read Full Post »

Same procedure as last year?

Nyttårsaften ble feiret med pinnekjøtt, mamma og pappa. Det var kjempe koselig kveld, og ungene hadde det helt supert!

Ungene la seg kvart på ett etter oppskyting av «verdens» beste raketter 😉

Hva vi gjorde alle timene frem til vi gikk ut? Uno vel…

 

Og med det vil jeg ønske alle som er innom ett riktig godt nyttår 🙂

Ps tusen takk for alle kommentarene, det er så koselig. Håper dere vil fortsette å titte innom 🙂

Read Full Post »

Romjulsdrøm

 » En skull ha vore fire år i romjuln» synger Alf Prøysen, men det er jo bare tull. For denne romjulen har vært en drøm, og vi er 6, 8, 29 og 38! Og ingen av oss kjenner en jente som er nesten fem, eller jo forresten VildeSnuppa i Tippelaget er vel kanskje snart fem…. Ok da, men uansett det jeg ville frem til er at vi har hatt en aldeles strålende romjul. Helt herlig, uten tvil den beste denne familen har hatt! Jøsses, tenker du sikkert, hva i all verden er det som gjør denne julen så utrolig bra da???? Og svaret mitt er: Vet ikke! Vi har bare hatt det så koselig! Det eneste aberet er at det har vært så utrolig kaldt, så vi har omtrent ikke værtr ute, bare vært inne, lekt med gavene våre, fyrt i peisen, spist godt, strikket, sett filmer, koset på fanget, spist mat, spist godt (jepp,- kvalifisert til og nevnes to ganger), rett og slett en innejul!

Julaften ble feriet hos Mamman og Pappan min, med min bror, svigers og oldemor tilstedet, så vi var ti til bords. Helt herlig, jeg elsker når mange i familien er samlet, men klart vi savnet GoTante, KuleOnkel og BesteAdriane da!

Det ble, som alltid hos mamma og pappa, en helt perfekt julaften! Og jeg, mamma, Hanna og Tobbis var tilogmed i kirken!

Utforsking av kalendergavene, som var lego 🙂

Kidza foran juletre

Merklig nok så har jeg ikke bilde av oss ved middagsbordet… Kan det skyldes at vi var litt for opptatte av maten??

Onkelungene venter spent på gaver

Verdens beste pappa

Verdens beste mamma

1. dags frokost med Bestemor og Bestefar i Hole 🙂
 

Ønsker deg og dine en riktig god dag!

 

Ps. tenkte litt på den sangen, «en skull ha vøri fire år i romjuln» gikk ikke h*n julebukk alene til sin bestemor, bare sammen med ei jente på snart fem? Hadde du sendt din fireåring ut alene for å gå julebukk? Ikke jeg!!! Har tidene forandret seg?

Read Full Post »

BURSDAGSBARNET :-)

I dag er den store dagen, altså det er dagen før dagen, men her er det den store dagen før den stooore dagen. For i dag fyller go-gutten vår år. Og ikke mindre enn seks år er han blitt! Helt utrolig hvor fort tiden løper fra en…. Seks år er jo ingen alder å kimse av, jeg mener, det er ganske stor forskjell fra og være fem – (dvs nesten barnehagealder) til å bli seks (skolealder), og siden han da er den siste i klassen til å bli seks er dette veldig stort! Jeg for min del, synes fremdeles han han er lille gutten min.

GRATULERER MED DAGEN TØFFE- TOBBEN! DET INGEN SOM ER SOM DEG MIN HERLIGE, BLIDE, SNILLE, TØFFE, SØTE SUPERHELT 🙂 (selvfølgelig helt upartisk der….)

     

Read Full Post »

Til deg

 

Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul, og håper du får en deilig julefeiring med de mennesken du er mest glad i! Vi skal til min mamma og pappa, sammen med svigers, min bror og min bestemor, så der blir det fullt hus. Og det er det beste jeg vet, at vi er mange på julaften:-)

GOD JUL 🙂

Read Full Post »

Jeg elsker julen. Jeg er rett og slett ett realt julemenneske. Og det jeg kanskje elsker mest er den søte førjulstid. Ikke baking, stryking, vasking og pynting- stress og mas, nei, slik er det ikke i mitt hus. Her nyyyytes det. Litt og litt om gangen,- tørke litt støv der- opp med noen nisser, vasker litt her- på med en duk. Det er den følelsen jeg tenker på. Nå vet jo ikke jeg om alle får denne bestemte følelsen, de som  hater julen får kanskje ikke den samme søte følelsen. Det er en god følelse, full av glede, som den første snøen som liten, forventningene kiler i magen, noe skjer overalt- julesanger spilles, og ikke minst: julekalenderen på tv. Og det beste av alt er å kunne dele alt dette med mine to små herlige! Krype opp i sofaen, finne frem en julekake (snart tomt…) eller en mandarin, tenne adventslysene, på med pleddet og så, da kan blåfjell starte 🙂

Men denne førjulstiden bringer også med seg noen andre følelser, sterke, litt skumle, litt triste; og ikke minst: minner. Minner om en helt annen førjulstid, en førjulstid som var helt spesiell, en vi aldri kommer til og oppleve igjen, førjulstiden for seks år siden…..

Da gikk jeg gravid, med en liten blånissegutt i magen. Utenfor magen hadde jeg en liten blånissejente, og kalenderen på tv var Månetoppen. Den handlet om en nissemamma og nissepappa som hadde en nissejente, men som hadde mistet nissegutten sin, og hjertene til denne nissepappaen og nissemammaen var ikke hele, og de savnet gutten sin så mye at det gjorde vondt hele tiden. Og der gikk jeg, rund som en ball, med nissegutten min i magen, nissejenta utenfor, og håpet av hele mitt hjerte at vi ikke skulle miste nissegutten vår. For nissegutten vår hadde ikke ett helt hjerte, men det var ikke fordi han var trist, hen var bare lagd slik. Og det var ingen som helt viste om han hadde det bra, eller om han kom til å få det bra, hvor mye av hjertet sitt han manglet, og hvordan han kom til å få det utenfor magen min. Siden denne lille nissegutten ikke hadde helt hjerte måtte vi være så nærme sykehuset som mulig i hele desember, terminen var 12. desember, og vi fikk plass på pasienthotellet ved Rikshospitalet. Så der skulle altså jeg og nissepappaen bo, uten nissejenta vår, mens vi ventet på nissegutten vår…. Da hadde vi mistet hjertene våre, bare fordi vi kom til å savne nissejenta vår så mye, at all sorgen og smerten hadde hoppet rett inn og tatt over til hjertet; for nissejenta var den eneste, som bare ved et lite smil kunne smelte all isen, smerten og sorgen. Heldigvis hadde vi en herlig nissefamilie i nærheten av sykehuset, nissebestemoren og nissebestefaren til nissejenta, og der fikk vi treogenhalv lov og bo i hele desember. De satte til side alle sine tradisjoner og juleforbredelser for at vi skulle ha det bra. Jeg får aldri takket de nok for denne gleden, og det finnes heller ikke sterke nok ord til å beskrive hvor godt det gjorde for oss, det og være sammen.

Så en kveld, midt under Månetoppen, på bittelille julaften, bestemte blånissegutten seg for at nok er nok- jeg kommer ut! Og ut kom han. Han kom tidlig lillejulaften, som et litt fortidlig julemirakel, og den største julegleden som finnes i hele verden. Den lille blånissegutten vår kom ut, stor og sterk og fin, med nydlige øyne og et klart blikk. Så skulle legen se på han, og det var som om verden stoppet, alt ble pakket inn i vatt, englene sto på vent, helt til en hjertelege kom tilbake med pakkelappen som fortalte oss om tilstanden hans. Han klarte seg veldig bra, det var ikke så ille som de fryktet, det var ikke nødvendig med operasjonen med en gang. Vi fikk ta med oss blånissegutten og blånissejenta vår med hjem. Alle hjerter gledet seg, englene dalte ned i skjul, og stjernen lyste i natten for oss, for meg og blånissegutten min, og for hele familien.

Alt går bra med gutten vår. Han har en komplisert hjertefeil, hva det vil si vet jeg ikke helt, for om jeg begynner og lese for mye om hjertefeil, diagnoser, risikoer, prognoser og forventet levetid blir jeg rett og slett gal, men i grove trekk betyr det at ingen ting egentlig stemmer, de fleste delen av hjerte er ikke slik de skal være. Som den lille jenta vår sa da gutten fortsatt bodde inne i magen «han er litt syk i stjerna si!», og kanskje er det det som gjør det, han har fått en stjerne i stedet for et hjerte.

Han ble operert første gang da han var seks månder, og andre gang da han var to år. Operasjonen han har heter Fontan, og han en av de som har kommet seg raskest etter denne operasjonen. Alt ser ut til å gå bra med gutten vår, og vi har fått den beste julegaven noen kan få, vi har fått verdens herligste, tøffeste, skjønneste gutt. Han er så blid og glad, snill og grei, og samtidig sterk og tøff, uredd og modig. Han imponerer meg hver dag, både med det han sier, tenker og det han gjør. Hjertefeilen hans gjør at han ikke får nok oksygen, så han blir fortere sliten enn andre barn. Dette merkes mer og mer, også for han selv,  nå når han har blitt så stor og begynt på skolen. Vi snakker ofte med han om hjertet hans og at han ikke orker det samme som andre barn, og det han synes er det dummeste er at han ikke klarer og springe like fort og langt som de andre i klassen. Og det smerter og iser til  mammahjertet mitt, for det er absolutt ingen ting i hele verden jeg kan gjøre med det, og da tenker jeg bare kalde tanker, jeg tenker  på hvordan det skal gå med gutten min opp igjennom skoleklassene, friminutt og fritidsaktiviteter, og jeg blir kald  i hjertet mitt. Men så ser jeg han springe og leke, fortelle om dagen sin, og fortelle at han og de andre i klassen lekte en springeog jagelek i friminuttet, og at de andre i klassen lagde egne «friplasser» som kun var til han, der han kunne sette seg ned når han ble sliten, uten og bli tatt. Og da tenker jeg varme tanker, jeg tenker  med glede på den tøffe gutten min, at alt kommer til å gå så bra, han har så mange andre gode og flotte egenskaper at det spiller ingen rolle om han ikke kan spille fotball, spring fort eller være med på de mest herjete lekene, og da blir hjertet mitt helt og varmt.

Og jeg vet at hjerte og smerte ikke rimer, det er og blir et nødrim.

Jeg vil ønsker deg og dine en magisk førjulstid, og en riktig god jul om vi ikke ser hverandre igjen før jul. Og her kommer noen bilder av blånissejenta og blånissegutten min

🙂

       

Read Full Post »

Da var festen over, og en nydelig fest var det 🙂 Sermonien var i Oslo Rådhus, jeg har aldri vært der før, og må si at det var kjempe fint der! Og jeg har heller aldri vært med på en navnefestsermoni før, og det var også en veldig fin opplevelse. Sermonien varte i ca 50 minutter, og var lagt mer opp for barna, og om barna, enn det jeg vil si en dåp i en  kirke er, om du skjønner hva jeg menes. Det hele gikk så radikt unna, at jeg fikk ikke knipset noe særlig under sermonien. Våre to søte gullunger oppførte seg jo selvfølgelig helt eksemplarisk gjennom hele sermonien 😉

Så over til det viktige her; nemlig kjolen og babyen, og ikke nødvendigvis i DEN rekkefølgen da 😉 Babyen først; det er jo faktisk, om jeg må si det selv, den peneste jentebabyen som jeg vet om! Hun er SÅ nydelig, og nå har hun også blitt så stor, så hun var mer våken og «med» Hun er ca 3 månder, og, som jeg kanskje allerede har nevnt, aldeles helskjønn, og jeg er overhodet ikke partisk, eller på noen måte innhabil!

Så over til kjolen, den passet helt perfekt, mer er det vel ikke å si om det, men se kan vi jo alltids 🙂

Min kjære, Tobben og snuppa.

Vår vakre lille prinsesse.

Vår vakre store prinsesse.

Snuppa sammen med en beundrende tante 🙂

 

Tusen takk til foreldrene til dette vidunderet for en flott, nydelig  og ikke minst, kjempe koselig kveld 🙂

Da har vi startet med bursdagsfeiringer her i huset, Tobben har jo bursdag lille julaften, så til helgen er det familieselskap. Så nå gleder vi oss til og få hele hurven på besøk, DET er koslig det 🙂 🙂 🙂 Vi teller ned dager, og gleder oss 🙂

 

Ha en riktig god førjuls(s)t(r)id 🙂

Read Full Post »

Bloggoppfordring

hobbyboden utfordret  Malin oss til å vise frem noe gammelt vi er svært glad i. Jeg vurderte da å ta bilder av Mannen, men da jeg leste videre var det altså ikke gamle mennesker hun var på jakt etter. Så da falt tankene mine rett på noe annet jeg har, og som er kjært. Det jeg nå skal vise frem har jeg fått av min kjære mormor. Om hun var helt klar over at jeg tolket det som at hun gav det til meg, istedet for å låne vet ikke jeg….. Ikke det at hun er utpreget rørete, er helt dement og jeg utnytter dette altså, men da jeg fikk disse i min varetekt bodde vi så å si i samme hus. Vis-à-vis kan man si, men samtidig sammen….. Så da jeg fant disse, og hun da sa: bare ta de, ja om hun da mente «værsågod Lene, denne er din» eller «bare lån den med deg alt du vil», det er jeg neimen ikke sikker på. Men da jeg da ble «voksen» og flyttet ut av det huset i huset, tok jeg denne kjære eiendelene med meg, og har da siden valgt og ikke nevne det for henne igjen 😉

 

Boken er fra 1911, og er utrolig vakker.

Det er noe med å lese Knut Hamsun på den måten han skrev det, vendinger som: «han havde nogle Ærinder at besørge» «Men jeg er da stærkere til at bære dig og løfte dig ud af Baaden end nogen af dem. Jeg er sikker paa, at jeg skulde aarke at holde dig en hel Time. Se her» «Han sprang op og luded sig forover forat se hende ind i Ansigtet.» Er det ikke vakkert?

Beklager de dårlige bildene, men kameraet klarte bare å ta disse blidene før det gikk tomt for strøm. Og jeg har ikke tid til å vente! Og her kommer frklaringen på det: Nå har jeg lagt kameraet på lading, så skal jeg opp og stryke skjorter (hatehatehatehate), så må jeg pakke, så skal jeg pakke inn gaven, og kjøpe litt mer gave, skrive kort, hente unger, få i de bilsyketablett, ta med meg det ferdige oppladett kameraet! og ipodene ut i bilen, så er det bare å vente på at mannen kommer hjem fra jobb så vi får reist. For i helgen er  jo navnefesten 🙂 Og vi gleder oss veldig mye!!!!! Fikk tilbakemelding i går at kjolen satt som ett skudd, og jeg er SÅ GLAD!!! 🙂

Da ønsker jeg alle som er innom en strålende god helg, og en koselig første advent på søndag. Vi er overhode IKKE klare til det ennå, eskene med pynt står innerst, unnerst på boden (og den er full fra golv til tak, fra vegg til dør), og vi må pakke inn ca femtusenogsnørrogførti legoklosser som skal bli kalender til kidza (tror ikke de er innom her å leser, så det er vel trygt å si det her) Men da kan jo dere andre kose dere, for om det da er ting dere ikke har fått gjort så er det bare og trøste seg med at det står mye verre til her 😉

 

Ha en strålende helg!

Read Full Post »

… og være storliten TøffeTobb med halsbetennelse og vondt i beinet midt på natta…..

 

….. Da er det godt og ha en Mamma som kan trøste…….

Read Full Post »

Older Posts »