Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Sokk på sokk

Det er litt rart med sokkestrikking. Har man først begynt blir man liksom litt avhengig. Jeg kan ha bortimot ti prosjekter på pinnene om gangen, men om ingen av dem er sokker, er jeg bare nødt til å starte på et til. Det er bare slik at jeg må ha et sokkepar på pinnene, eller under planleggingsfasen, alltid. Disse er kjappe og enkle, samtidig som de gir en god passform.

Mønster: Egenkomponert mix av diverse sokkemønster

Garn: Wollmeise Sockenwolle 80/20 Twin i fargen Amazonas

Pinner: 2,5

Gull og Sølv :)

Norges to første medaljer er i lomma og vi feirer med actionbilder av Gullgutten og Gullmannen i Sølvgenseren 🙂

Til informasjon, gutten er nå snudd tilbake til riktig vei 🙂

Heia Norge!

Klar til VM

Samme dag som VM starter er genseren til Mannen ferdig. Å strikke en herre genser på 3 uker, er egentlig ikke et problem. Men når man blir liggende med influensa i over en uke, uten å få strikket en eneste maske, blir det straks litt verre. Plutselig nærmet avreise dagen seg med stormskritt, og jeg var på langt nær ferdig. Genseren var ferdig strikket på mandag, men alt av montering stod igjen. Mandag kom mammaen min (min alltid reddende engel) på besøk for å hjelpe meg med skrekkens kapittel. Oppklippingen! OMG, det er skummelt det! Jeg har aldri strikket noe som skal klippes opp før, jeg har med viten og vilje unngått det, for det virker så skummelt å klippe opp i noe man har strikket. Men mammaen min har gjort med mange ganger før, så da fikk jeg en hjelpende hånd. Eller retter sagt så gjorde hun det, mens jeg så på med hjertet i halsen….

Først sydde vi rundt stedende der vi skulle klippe opp med symaskin, slik at det ikke skal rakne opp. Deretter klipper man opp til ermene og halskanten.

Da var alle hullene lagd, og da stod det igjen å sy i ermene, strikke halsen, sy i glidelås (enda en ting jeg ikke kan) og sy opp kantene nede på bolen og ermene. Let`s face it, jeg hadde ikke nok tid. Så hva gjør en snill kone da? Jo jeg tar meg en dag fri fra jobb, for å gjøre ferdig mannens genser. Snill? Jepp 🙂

Og nå er den nesten helt fiks ferdig, men absolutt klar til bruk i morgen. Broderingen av maskestingene står igjen, og de får jeg ta en dag senere!

Så får vi håpe at Mannen og genseren bringer lykke slik at det blir GULL i morgen 🙂

Tusen takk til alle dere som har heiet på meg, nå vet jeg hvordan Petter Northug JR har det etter målgang 🙂

HEIA NORGE!

VM- start

Noen er heldigere en andre. Slik er det bare, det er et faktum, og det er bare å innse det. Her i familien er det Mannen som er den heldige. Ikke nok med at han har fått lov til å tilbringe resten av livet sitt sammen med meg (hihi), han har også fått billetter til VM i Holmenkollen. I den anledning har Mannen da endelig klart å bestemme seg for hvilken hjemmestrikket genser han helst vil ha. Du skjønner, dette med hjemmestrikket genser til Mannen har vært et stadig tilbakevendende tema, da han i løpet av de tolv årene vi har vært sammen, ikke har klart å bestemme seg for hva slags genser han har lyst på. Til nå. For når han fikk se VM- genseren, og da i tillegg fikk billetter, ja da var valget enkelt.

Garnet ble kjøpt inn den 18. januar, og det første ermet kom så smått på pinnen den 19. januar. Genseren skal være ferdig montert og klar til bruk den 23. februar.  Går dette bra tro? Furten som jeg er over at jeg ikke har fått billetter, eller er blitt invitert med, fører til at jeg så smått får lyst til å sabotere hele genseren.  Men på en annen side er jeg jo glad for at Mannen vil ha genser strikket av sin kjære da 🙂

Status pr 6. februar: Armene er ferdig strikket. På selve bolen er jeg kommet ca halveis på mønsteret på brystet.
Da gjennstår: Ferdigstrikking, brodering av maskesting på bolen og på ermene, trådfesting og montering. Antall dager til disposisjon er 17. I løpet av disse 17 dagene skal jeg i tillegg til min 100 % stilling, avholde 3-4 håndballtreninger i uka, trene selv, vaske hus, lage middag, vaske klær, følge barn til og fra ting, gå på møter osv.  Jeg heier på meg selv, og håper jeg klarer det……’

Og still light tunikaen min ligger nå fortsatt til lagring…… Kanskje fargene jevner seg ut med tiden?

Ha en strålende søndag, og en flott uke 🙂

Starten på Still Light

Ja, jeg er svak, og lettpåvirkelig. Men etter å ha sett så mange flotte eksemplarer av still light tunikaen klarte jeg ikke la være å la meg påvirke lengre. Jeg falt rett og slett for fristelsen.  Jeg hadde lenge gått og strikket denne i hode (er det forresten flere som gjør det?  Er det unormalt?) og fantasert og grublet over garn og farge. Tilslutt falt valget på wollmeise i fargen Safran. Jeg hadde to hesper Twin og en hespe 100 %.  Så på nyttårsaften, innimellom pinnekjøttkoking, potetskrelling og kålrotstapping ble hespene nøstet opp og maskene lagt opp.

Starten er lett og morsom. Det er veldig morsomt å starte på et strikketøy med såpass få masker. (Det er få masker fordi man starter oppe i halsen) Det vokser raskt og man blir veldig motivert. Men så blir jo maskene bare flere og flere… Og det tar lengre og lengre tid å få ferdig en omgang, i uendelig med glattstrikk. Man kan kanskje tro at man kan krepere av kjedsomhet, men jeg synes egentlig det var helt greit.

Jeg er redd for å ha for lite garn, så jeg er nødt til å strikke kjempefort for og ikke gå tom for garn. (Akkurat som det hjelper…) Jeg har delt inn til lommer, og fortsatt i glattstrikk et stykke etter det.Jeg har også strikket en arm, da jeg fant ut at det var dumt å strikke ferdig selve tunikaen, og jeg ikke hadde nok garn til ermene. Men det var da jeg hadde begynt på ermet, at jeg oppdaget det ”grusomme” og jeg fikk et akutt anfall av leia!

Ser du forskjellen i garnene, både fargeforskjellen og garntypen? Du ser det opp på skulderen ved starten av ermet. Jeg har tydeligvis røret noe kraftig da jeg merket nøstene. Man kan jo si at jobben jeg har gjort med å bytte om på garnet er meget bortkastet. Det vil si at jeg har sittet og strikket annenhver omgang med samme garn i samme innfargning, og begge de to nøstene som nå er igjen er like, og det vil da si ulike fra resten av tunikaen… Man kan rett og slett bli gal og grinete av mindre! Kan jeg skylde på pinnekjøttrus?

Jeg har lagt denne på lagring noen dager nå, og fundert fælt på hva jeg skal gjøre. Skal jeg rekke opp alt? Begynne helt på nytt? Eller bare forstette med godt mot, å satse på at det går greit etter en vask? Hmmmmm…

Helårsjakke

For en tid tilbake strikket jeg nøstebarns helårsjakke til Tobben. Han har til tider bodd i denne jakken, tydelig lagt sin elsk på den altså. Om det skyldes selve jakken, eller det faktum at flere av jentene i klassen hans synes den er fin, vites ikke, men liker den gjør han. Og da blir jo selvfølgelig storesøster litt misunnelig. Det faktum at 75 % av det jeg strikke er til henne telles da ikke med…. Mor måtte frem med garn og strikkepinner og kjøre i gang med jakke til frøkenen også. Og på fjorårets nest siste dag, ble knappene kjøpt og sydd i, og var klar til bruk 🙂

Hun er svært fornøyd, og jeg må si meg enig i det 🙂 Jakken ble fin, og det er en flott og enkel oppskrift. Garnet til nøstebarn er også helt herlig, det er godt og varmt, men ikke klumpete og tykt. Det blir også godt og bløtt etter en liten vask.

Knappene har frøkenen selv bestemt….

Svært fornøyd 🙂
Jakken til Tobben synger dessverre på siste verset, den er blitt for kort på armen, og kryper litt vel langt opp på ryggen. Jeg har lenge mast på gutten at om han vil ha ny strikkejakke må han få ut fingeren og bestemme seg for hva slags jakke han vil ha. Mor selv hadde selvfølgelig mange gode og morsomme, sett fra en strikkers perspektiv, forslag, men gutten nektet. Nå har han endelig bestemt seg. Hva han vil ha? Helt lik den han har, både i farger og form. Noe så kjedelig! Jeg liker ikke spesielt godt og strikke det samme igjen og igjen…. Men har nå overtalt han til å bytte farger, så får vi se…. 🙂
Harde fakta:

Mønster: Helårsjakke fra nøstebarn

Garn:  2 tråds Merino lammeull fra nøstebarn

Pinner: 2,5 og 3

2010

Jeg synes ikke det er lenge siden vi lurte på om hva vi skulle si av tjueti eller totusenogti. Og nå er det året over. Det er ikke mer igjen av det. Det eneste som er igjen av året som har gått er minner. Man har gode minner, kjedlige minner, vonde minner og triste minner. Personlig må jeg si at jeg i hovedsak har gode minner, og at de triste og vonde minnene ofte får noe godt over seg, i form av vennskap og kjærlighet. Jeg håper dere lesere også sitter igjen med gode minner som hovedvekt etter året som har gått.

Når man bikker et nytt år er det mye man skulle vært igjennom, og mye som skal gjøres. Man skal blant annet sette seg nyttårsforsetter, prøve å finne forbedringspunkter i året som har gått, og da ta en avgjørelse om å endre noe ved dette. Jeg personlig har ca 654235875412 ting jeg kunne satt på forsettlista, men velger å ignorere ubetydelige feil og mangler. Jeg setter med to forsetter i år, hverken mer eller mindre:

1. Jeg skal bli flinkere til å blogge, og da også ta bilde av det jeg strikker. Jeg vil tro at jeg i år har tatt bilde av ca 1/3 av det jeg faktisk har strikket. Jeg vil jo gjerne dokumentere det jeg lager, og jeg liker godt å blogge, jeg har bare ikke vært flink nok til å ta meg tid til det. Og da kommer vi inn på mål

2. Jeg skal bli flinkere til å ta hensyn til det jeg vil/mener/ønsker og tror. Jeg skal prioritere å ta meg bedre tid til strikking, blogging og å ta bilde av det jeg har lagd. Jeg skal slutte å gjøre jobben til andre, bare fordi de vet jeg kommer og gjøre den til slutt. Jeg skal rett og slett prioritere meg selv, ja etter ungene da. Og mannen. Og håndballen. Og mamma og pappa. Og ……..

Da kommer en svært så stusselig kavalkade av strikkeåret 2010. Satser på at det blir bedre til neste år:)

Tusen takk for et flott år, jeg gleder med allerede til neste 🙂

Ps.  Jeg har still light tunikaen på pinnen, i Wollmeise Safran. Viser dere snart 🙂