Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2011

Ja, jeg er svak, og lettpåvirkelig. Men etter å ha sett så mange flotte eksemplarer av still light tunikaen klarte jeg ikke la være å la meg påvirke lengre. Jeg falt rett og slett for fristelsen.  Jeg hadde lenge gått og strikket denne i hode (er det forresten flere som gjør det?  Er det unormalt?) og fantasert og grublet over garn og farge. Tilslutt falt valget på wollmeise i fargen Safran. Jeg hadde to hesper Twin og en hespe 100 %.  Så på nyttårsaften, innimellom pinnekjøttkoking, potetskrelling og kålrotstapping ble hespene nøstet opp og maskene lagt opp.

Starten er lett og morsom. Det er veldig morsomt å starte på et strikketøy med såpass få masker. (Det er få masker fordi man starter oppe i halsen) Det vokser raskt og man blir veldig motivert. Men så blir jo maskene bare flere og flere… Og det tar lengre og lengre tid å få ferdig en omgang, i uendelig med glattstrikk. Man kan kanskje tro at man kan krepere av kjedsomhet, men jeg synes egentlig det var helt greit.

Jeg er redd for å ha for lite garn, så jeg er nødt til å strikke kjempefort for og ikke gå tom for garn. (Akkurat som det hjelper…) Jeg har delt inn til lommer, og fortsatt i glattstrikk et stykke etter det.Jeg har også strikket en arm, da jeg fant ut at det var dumt å strikke ferdig selve tunikaen, og jeg ikke hadde nok garn til ermene. Men det var da jeg hadde begynt på ermet, at jeg oppdaget det ”grusomme” og jeg fikk et akutt anfall av leia!

Ser du forskjellen i garnene, både fargeforskjellen og garntypen? Du ser det opp på skulderen ved starten av ermet. Jeg har tydeligvis røret noe kraftig da jeg merket nøstene. Man kan jo si at jobben jeg har gjort med å bytte om på garnet er meget bortkastet. Det vil si at jeg har sittet og strikket annenhver omgang med samme garn i samme innfargning, og begge de to nøstene som nå er igjen er like, og det vil da si ulike fra resten av tunikaen… Man kan rett og slett bli gal og grinete av mindre! Kan jeg skylde på pinnekjøttrus?

Jeg har lagt denne på lagring noen dager nå, og fundert fælt på hva jeg skal gjøre. Skal jeg rekke opp alt? Begynne helt på nytt? Eller bare forstette med godt mot, å satse på at det går greit etter en vask? Hmmmmm…

Advertisements

Read Full Post »

Helårsjakke

For en tid tilbake strikket jeg nøstebarns helårsjakke til Tobben. Han har til tider bodd i denne jakken, tydelig lagt sin elsk på den altså. Om det skyldes selve jakken, eller det faktum at flere av jentene i klassen hans synes den er fin, vites ikke, men liker den gjør han. Og da blir jo selvfølgelig storesøster litt misunnelig. Det faktum at 75 % av det jeg strikke er til henne telles da ikke med…. Mor måtte frem med garn og strikkepinner og kjøre i gang med jakke til frøkenen også. Og på fjorårets nest siste dag, ble knappene kjøpt og sydd i, og var klar til bruk 🙂

Hun er svært fornøyd, og jeg må si meg enig i det 🙂 Jakken ble fin, og det er en flott og enkel oppskrift. Garnet til nøstebarn er også helt herlig, det er godt og varmt, men ikke klumpete og tykt. Det blir også godt og bløtt etter en liten vask.

Knappene har frøkenen selv bestemt….

Svært fornøyd 🙂
Jakken til Tobben synger dessverre på siste verset, den er blitt for kort på armen, og kryper litt vel langt opp på ryggen. Jeg har lenge mast på gutten at om han vil ha ny strikkejakke må han få ut fingeren og bestemme seg for hva slags jakke han vil ha. Mor selv hadde selvfølgelig mange gode og morsomme, sett fra en strikkers perspektiv, forslag, men gutten nektet. Nå har han endelig bestemt seg. Hva han vil ha? Helt lik den han har, både i farger og form. Noe så kjedelig! Jeg liker ikke spesielt godt og strikke det samme igjen og igjen…. Men har nå overtalt han til å bytte farger, så får vi se…. 🙂
Harde fakta:

Mønster: Helårsjakke fra nøstebarn

Garn:  2 tråds Merino lammeull fra nøstebarn

Pinner: 2,5 og 3

Read Full Post »

2010

Jeg synes ikke det er lenge siden vi lurte på om hva vi skulle si av tjueti eller totusenogti. Og nå er det året over. Det er ikke mer igjen av det. Det eneste som er igjen av året som har gått er minner. Man har gode minner, kjedlige minner, vonde minner og triste minner. Personlig må jeg si at jeg i hovedsak har gode minner, og at de triste og vonde minnene ofte får noe godt over seg, i form av vennskap og kjærlighet. Jeg håper dere lesere også sitter igjen med gode minner som hovedvekt etter året som har gått.

Når man bikker et nytt år er det mye man skulle vært igjennom, og mye som skal gjøres. Man skal blant annet sette seg nyttårsforsetter, prøve å finne forbedringspunkter i året som har gått, og da ta en avgjørelse om å endre noe ved dette. Jeg personlig har ca 654235875412 ting jeg kunne satt på forsettlista, men velger å ignorere ubetydelige feil og mangler. Jeg setter med to forsetter i år, hverken mer eller mindre:

1. Jeg skal bli flinkere til å blogge, og da også ta bilde av det jeg strikker. Jeg vil tro at jeg i år har tatt bilde av ca 1/3 av det jeg faktisk har strikket. Jeg vil jo gjerne dokumentere det jeg lager, og jeg liker godt å blogge, jeg har bare ikke vært flink nok til å ta meg tid til det. Og da kommer vi inn på mål

2. Jeg skal bli flinkere til å ta hensyn til det jeg vil/mener/ønsker og tror. Jeg skal prioritere å ta meg bedre tid til strikking, blogging og å ta bilde av det jeg har lagd. Jeg skal slutte å gjøre jobben til andre, bare fordi de vet jeg kommer og gjøre den til slutt. Jeg skal rett og slett prioritere meg selv, ja etter ungene da. Og mannen. Og håndballen. Og mamma og pappa. Og ……..

Da kommer en svært så stusselig kavalkade av strikkeåret 2010. Satser på at det blir bedre til neste år:)

Tusen takk for et flott år, jeg gleder med allerede til neste 🙂

Ps.  Jeg har still light tunikaen på pinnen, i Wollmeise Safran. Viser dere snart 🙂

Read Full Post »